Mange hevder at landbruket er den store verstingen når det kommer til ustlipp, men norsk landbruk har gjort mye for å redusere utslippene. Avl har for eksempel gjort at norske griser vokser raskere, og trenger mindre mat enn griser i mange andre land. Dette gjør norsk svinekjøtt mer miljøvennlig.
Matimport er et miljøproblem
Det er lett å skaffe billig mat fra utlandet, men transport av mat over store avstander fører til enorme klimagassutslipp. Derfor er det miljømessig langt bedre å produsere mest mulig mat selv. Kortreist mat er noe av det mest miljøvennlige du kan spise, og enda bedre blir det selvsagt hvis du kan kjøpe poteter og grønnsaker direkte fra bonden, som du fortsatt kan mange steder i landet.
Kraftfor som klimaproblem
Et av de store klimaproblemene i norsk landbruk er importerte råvarer som brukes til kraftfor. Det er først og fremst soya som blir importert, ettersom kornet som 
brukes i kraftfor lages i Norge. Men kraftforet må inneholde proteiner, og dette kommer i dag fra soya. Tidligere ble det brukt andre proteinkilder, men de ble forbudt på grunn av faren for dødelige sykdommer. Soya er et problem, men det jobbes på spreng for å finne andre proteinkilder som kan erstatte soya, og da vil norsk matproduksjon bli langt mer miljøvennlig.
Beiting er bra for økosystemet
Beiting bidrar til å holde landskapet åpent, og dette hjelper både planter, fugler og mange ville dyr, som foretrekker mer åpent terreng. Klimaendringene og mindre beiting fører til at Norge gror igjen, og mer beiting er antakelig den eneste løsningen på dette problemet. Ettersom 70 % av den norske matjorda bare egner seg til gressproduksjon, vil det føre til massiv gjengroing dersom vi skulle importere all mat.
Kan ikke ville dyr holde landskapet åpent?
Når det blir færre husdyr som beiter, overtar ville dyr de gamle beiteområde
ne. Elgstammen har vokst veldig mye de siste årene, og har færre konkurrenter om maten, ettersom færre husdyr beiter i skogen. Dette er en fordel for elgen, men ikke nødvendigvis noen klimagevinst. En elg bidrar med like store utslipp som storfe, men elgkjøttet blir ikke brukt til menneskemat i like stort omfang. Dessuten beiter elgen ofte på ungskog, noe som ikke faller i god jord hos skogeierne. Og når nyplantet skog beites ned, vil ikke disse trærne vokse seg store og bidra til å ta opp og binde karbondioksid fra lufta. Dermed kan en stor elgstamme føre til økte klimaproblemer.
Metangass
Metangass er også et problem som ofte nevnes i forbindelse med landbruket. Men det jobbes for å finne løsninger på dette problemet, både gjennom avl og gjennom andre tilsetninger i foret. Ja, landbruket vil fortsette å produsere utslipp, men klimasmarte løsninger kan gjøre matproduksjonen mer miljøvennlig.